Ekte lidenskap, og kjærlighet

(Brann stadion, 30. mars 2008)

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde,
Sorgen forgik meg paa Ulrikens top.
Tænkte paa Bauner om de skulde brænde
og byde Mandskap mod Fienden opp;
følede Freden, blev glad i min Aand
og greb til min Cithar med legende Haand.



(Gullkampen 07)
Ja, det var en fryd å ta det bildet der.

En ny sesong er i gang, og ekte Brann supportere er selvsagt klare til å irritere ræven av Norge enda en gang!

Bilkjøring og slikt

Dagen idag har vært gørrkjedelig, utenom at HM pakken kom. Gah. Så jeg tenkte jeg skulle ta opp noe som irriterer meg veldig - nemlig bilister.

Jeg har nå øvelseskjørt i ett par måneder med kjøreskole, fordi min far ville at jeg skulle gjøre det før jeg begynte med han, noe jeg har merket er ganske lurt. Kjørelæreren har jo pedaler og mulighet til å stoppe meg hvis noe veldig brått skulle skje. Det som jeg har merket i løpet av disse månedene, er hvor utrolig agressiv traffikken har blitt. Jeg, som en helt ferk sjåfør, klarer jo selvsagt ikke å kjøre helt prikkfritt i traffikken til enhver tid, men til tross for at hele bilen lyser SKOLEBIL, så får jeg illsinte blikk og tuting som bare faen hvis jeg kubber eller ikke kjører fort nok inn i et kryss eller rundkjøring. Helt seriøst, hva er egentlig problemet? Dere kommer kanskje 5 sekunder senere hjem JA, men har alle med lappen glemt hvordand er å være ny i traffikken? Og har alle de med lappen glemt at NEI det hjelper ikke å tute på en som øvelseskjører, fordi da blir personen ti ganger mer stresset og usikker?

La oss ta et eksempel. Min 2.time noensinne bak rattet skulle jeg kjøre meg selv hjem. Veien inn til min gate er midt i en bakke, og svingen inn er ganske skarp, så jeg hadde litt problemer med å få kjørt meg inn den gangen, noe som resulterte i at jeg stoppet litt. Merk dere at denne veien vanligvis ikke er så veldig traffikert, så jeg laget ikke kø for 100 biler akkurat. Og da, når jeg står der med 100 tanker i hodet og prøver å kjøre inn, presterer en ekkel nabo å sitte og tute på meg helt til jeg kjører inn, og i det sekundet hun kan, så raser hun forbi meg opp den lille bakken sin og ser irritert ut. Hva er vitsen?! Hun var et halvt minutt unna hjemmet sitt, men allikavel klarer hun ikke å ha litt medfølelse for en vettskremt 16 åring som akkurat har lært at det finnes tre pedaler og 5 forskjellige steder man kan styre girspaken. Årh, jeg blir så irritert.

Jeg vil ha flere hyggelige folk, sånn som damen som gikk forbi og viste meg tommelen opp på min første lukeparkering. Aldri sett henne før eller siden, men hun gjorde den timen svært mye hyggeligere. Det koster ingenting å vise litt medfølelse, tross alt, alle har vært ny i traffikken en gang.

Storslagen humor

(Dette innlegget er på ingen måter seriøst, og vil muligens absolutt ikke forståes av utenforstående for MKVG1)

Ettersom det er en haug som ikke forstår seg på en vanlig klassetime for mediabarna i første klasse, tenkte jeg nå og komme med en koselig liten historie som vil forklare våre små gylne øyeblikk. La oss anta at dette er på en god dag, midt i en mediatime der vi går lei av å lære om faguttrykk og annet.

La oss for eksempel begynne med oppropet i begynnelsen av timen. Hvis læreren lurer på hvem som ikke er der, kan navnet Aslak bli ropt ut ca. 10 ganger, til tross for at stakkars Aslak faktisk er i rommet. Dette er fordi navnet ikke lenger bare tilhører gutten fra Fana, men fordi Aslak er svaret på alt. Aslak er meningen med alt. Du blir irritert fordi maskinen henger seg opp og roper "ASLAK!". Dette kan ofte forekomme til store forvirringer fra selveste.. Aslak. Vi fortsetter. Er vi så heldig at denne mediatimen er i lydperioden vår, og vi skal høre ett profesjonelt hørespill, kan du risikere og høre klassen le høylytt jevnlig gjennom hørespillet til tross for at ingen egentlig følger med. Det eneste de reagerer på er navnet til hovedpersonen, Knut Gribb. Dette er fordi grunnleggeren av mange av våre gullkorn, Christian, har brukt flere måneder på å kalle alle for Gribb, Knut Gribb og diverse sammensetninger av dette uten å ane at det faktisk fantes en svært kjent hørespillkarakter med samme navn.

Hvis man går over til engelsktimene for BC klassen, der vi har en svært så snill vikar, vil man kunne høre mye latter uten at noen egentlig snakker sammen. Det er fordi at i dette øyeblikket samles en stor gjeng på en fellesamtale på msn, der vi alle kaller oss svært seriøse navn som "J12CAM" og lager vår egen lille versjon av popit og jippi chatter. Det var der jeg fant ut det flotte ved å logge på som Din mor. Din mor må være ett av de mest brukte uttrykkene våre, og passer stort sett til alt. Siggibear(lærer) spør oss om hvilket medium som er sekundærmedium og du kan forvente deg svar som "Din mor". Nettopp fordi det absolutt ikke passer inn. Men det er jo litt av dealen, Din mor passer til alt. Se for deg at du ser dataskjermen din og plutselig popper det opp "Din mor har akkurat logget på."

Går man på kino med mediabarna, kan man ikke forvente seg å få se filmen uten mye snakk. Der har jeg selv praktisert å kunne rope høyt ut til flere rader bak "Hanna? JEI!" Og her kommer Jei inn. Jei passer til lykkelige øyeblikk. Blir man virkelig glad, så kan man utbryte JJJJJJJJJEEI! Litt vanskelig å forklare hvordan det sies, men la gå.

Og nå begynner jeg å bli lei av å skrive dette snikende greiene. Så la meg ta det siste hovedmomentet for vår humor. Snik. Dette ordet ble hovedsaklig innført av Christian og Hanna, og kan selvsagt også brukes til alt. "Din snik", "Jævla bug, bare sniiiiker seg inn" o.l, brukes like mye som alt annet.

Ellers liker vi selvsagt å praktisere humor som å fremheve to av våre lærere som er sammen, ved at tre elever f.eks lager et helt hørespill om to bamser som skal leve i evig kjærlighet, og lar disse to hete Ingeborg og Sigbjørn. Det var svært så underholdene å se Siggi's reaksjon på dette hørespillet.

Nå kan alle gå og mekke seg en fissenpizza, snike litt innpå andre blogger og ellers ha en Aslak fin dag. Ha en stabil god natt.

Bergen på det beste

Vanskelig å tro at dette er hele Norges regnby når vi ser Bryggen på denne måten <3


Ah, gleder meg til å sitte her ved lille Lungårds vannet i sommerklær med is <3


.. og til lange netter ute, som denne Mai kvelden 2006, der man ligger og prater til det blir helt mørkt.


.. og til man kan gå sånn ute. Vetikke, men jeg får vår-feeling av dette bildet.

Dreamgirls

Ja, så var påsken over da. Men herlig var den! Begynte med TGIF & Deli date med min kjære Henriette. Vi spiste oss altfor mett og snakket i timesvis. Kos. Så var det 18 års dag dagen etterpå. Resten av ferien ble brukt på venner, daffing, fjelltur(faktisk) med hunden og ett par dager uten resten av familien i huset. Det var første gang jeg fikk være alene hjemme, og skal si det var HERLIG <3 Spesielt da de ringte meg og stresset borte i Sverige mens jeg satt og halvsov i massasjestolen. Bortskjemt? Litt. De kom selvsagt hjem med så mye snop og Red Bull til meg at jeg tror jeg har det helt til jeg dør. Jepp.

Døgnrytmen klarte jeg faktisk å overholde! Helt til igår... Da hørte jeg på radioresepsjonen og dullet helt til jeg merket at det var dagslys ute. Og da var klokken halv syv på morgenkvisten. Selvfølgelig klarte jeg å ødelegge den før den siste fridagen! Gah. Så nå er klokken snart tre på natten, og jeg sitter her lys våken og rastløs.

Ellers så må jeg vel snart begynne å blogge om ting som er LITT kjekkere å lese om enn min veldig random liv. Jeg avslutter med to bilder :)


Henriette på Friday's.

Meg på friday's.

Dancing in the moonlight

Jadda, da var klokken 4 og sistemann gikk akkurat. Det å sitte å høre på radioresepsjonen med en sovende hund og to sovende venner, er faktisk ganske koselig skal jeg si deg. Jessda.

Og nå er vi midt i påskeferien, som har vært svært så bra sålangt. Begynte med en Friday's date med Henriette på fredag, etterfulgt av Deli. Og deretter ble det 18 årsdag, og bare henging med venner. Kan absolutt ikke klage, selvom påsken egentlig er til skigåing og alt det der. Men familien min er båt, sjø og sydenmennesker så vi hører vel ikke akkurat til på høyfjellet kan man si ;p

Jeg vet vel ikke hva jeg skal skrive om egentlig, men tenkte jeg skulle blogge mer imorgen med litt bilder fra ferien elns. For akkurat nå holder jeg på å sovne ^_^

Walking on sunshine

Ah, herlig. Våren er i Bergen by idag! Kunne gå ute med åpen jakke og alikevel ikke få kuldesjokk. Love itt <3 Dagen har vært ganske bra, i gymmen klarte jeg og Isabell å bli værende i garderoben hele tiden, hoho. Etterpå var det kino med klassen og nå skal jeg snart endelig være med min kjære Henriette igjen. Hadde ikke enkelte smerter ankommet, så hadde denne dagen vært fullkommen!

Igår var jeg og Birgitte på shopping + Egon, og jeg fant endelig en ny bukse i min lengde. Det er ikke lett å være lav! Er det noen som vet om noen butikker i Bergen der de selger fine bukser egentlig? Jeg liker ikke Only, Vero Moda og det der når det gjelder bukser, men jeg har heller ikke verdens tykkeste lommebok. Merket i alle fall at jeg savnet shopping, alle pengene mine går til mat på skolen for tiden, noe som egentlig er ganske unødvendig når det er mulig å ta med mat hjemmefra. Men har vel valget mellom å a) rekke bussen og b) lage mat og miste bussen, så da blir det alltid å rekke bussen. Jaja.

Nå skriver jeg så sullete så tror jeg trekker meg tilbake til Prison Break :) Ha en fin fredag!

Not even kodak can capture our memories

We were the girls who took on the world and didn't worry about the past. We laughed and cried and said some goodbyes, but we lived each day like it was our last. We partied hard. We kissed slow. We laughed hard as we stole the show. Looking back on life theres nothing I regret. I still live for the nights I can't remember, with the friends I'll never forget!



Et lite utdrag av alle de tusen bildene jeg har med fab 5. De 5 jentene jeg har hatt mest å gjøre med siden jeg kan huske omtrent, og jeg savner tiden med alle disse samlet <3 (Diktet har jeg lest hos Birthe en eller annen gang)

Det snør, det snør, tidelibomm

Jada. Klart det. Selvfølgelig måtte det komme masse ekkel snø idag. Bussen brukte 1 time og 15 minutter på en ellers halvtimes tur, og stoppet på Nestunn terminal istedenfor å kjøre opp til meg. Supergøy å stå i regnet og vente på at pappa heldigvis hentet meg. Arh, så jeg hater dette Bergensværet. Hvor blir det av sommer og sol?
Og nå vil jeg bare sove. Men jeg må øve på ekkel videoredigeringsprogramprøve. Livet blir alltid bittelitt hardere når været er regn, snø og alt det der -_-
Jaja. Nå har jeg fått ut mine klager, så da retunerer jeg til That 70's Show.

Can't stop smiling today

Sol idag! Et mirakel. Byen vår har vist seg fra sin beste side, og da jeg hadde kjøretime kunne jeg ikke annet enn å nyte utsikten utover sjøen fra Laksevåg siden. Iih, har begynt å få taket på kjøringen nå, er sykt kjekt. Før kunne jeg kubbe midt i et lyskryss på Danmarksplass, men nå går det meste fint! Tilogmed bakkestart og rygging. Det hadde ingen av mine kjære venner trodd nei! En litt urovekkende ting er vel kanskje det at jeg er mest stabil i høy fart, og klarte å kjøre i 90 i en 70 sone, meeen men :D

Synes foressten at påsken godt kunne kommet NÅ. Klarer ikke vente, er så utrolig lei av perspektivtegninger og redigeringsprogrammer med x antall øvingshefter til, for å ikke snakke om karboner og karbonbindinger. Hvem bryr seg egentlig? Vi sitter og loker hele dagen, og klarer å finne på alt annet enn det vi faktisk skal gjøre. Gaah. Jaja.

Og nå vandrer jeg tilbake til min smilende verden(faktisk), med litt Prison Break. Good Night ^^