Your body is a wonderland

Du klarer ikke å slutte og smile. Du bare kjenner iveren i deg tar overhånd, og du vil synge, danse, whatever, bare for å få ut all gleden din! Dette er helt perfekt, og det skulle alltid vært slik. Tenk å føle slik hver gang.

- Det kan kun være to ting jeg snakker om. Seier på Brannkamp, eller sommer. I dette tilfellet, er det sommer. Jeg skriver mye om sommer, men det er jo kjent sak at Bergen ikke er verdens solstråle akkurat. Og nå når vi har hatt sol og fuglekvitter så lenge at vi nesten har glemt hvor paraplyen ligger, da må vi få lov til å mase litt.

Denne dagen har vært perfekt. 6 på mediaprøveeksamen, bading og båttur, og en kjempekoselig kjøretur der jeg og en kompis satt og så på utsikt mens vi spiste Bergens beste kebab og hørte på John Mayer. John Mayer folkens, er en artist alle burde ha i hjertet sitt. Tittelen på dette innlegget er sangtittelen på en av mange nydelige sanger fra mannen med gitaren.

Det eneste som kan ødelegge denne idyllen min nå, er.. vel, ingenting. Med mindre vi kommer opp i muntlig eksamen neste onsdag. Da skal jeg på Foo Fighters konsert uansett, så jeg og Henriette skal vel heller dele en skvett med tårer før vi glemmer alle bekymringene de timene vi er på Koengen og nyter musikken.

Så vil jeg avslutte med å fortelle at jeg vet at dere lesere finnes. Så kommenter litt da ;D Det er jo det som er en bloggers drivskraft!


Kan man gå over disse stripene i veien, kan man jaggu meg ligge på dem og. Suzanne og Mona en random dag i 2005.