Vennskap, og annet surr.

Hei. Jeg heter Suzanne, jeg er snart 17 år, og jeg bor i Bergen.
Jeg har én uke igjen av 1.klasse på Media og kommunikasjon, og går på Akademiet.
På fritiden driver jeg med foto, sang og er en hel del med mine kjære venner.
Når jeg blir voksen vil jeg bli forettningsadvokat.
Ellers bor jeg med to foreldre, en bror og søster og en hund.

Der har du grunninformasjonen om meg, som forteller deg helt generelt hvem jeg er.
Men er det meg? Hvem er jeg? Og hvordan kjenner vi egentlig folk?

Kjenner du meg fordi du visste det der før jeg skrev det?
Eller kjenner du meg når du vet hvem jeg liker,
hvem jeg misliker, og hvilken musikk jeg hører på?
Er vi venner når vi har delt en sen kveld eller to, der vi har snakket om alt mulig?
Eller er vi venner når vi kjenner hverandres dårlige sider - og godtar dem?

Det er vanskelig å definere vennskap.
For min del, så blir jeg fort glad i folk og trenger ikke
kjenne dem lenge for å være glad for å kjenne dem.
Men hvor går egentlig grensen på bestevenner?
Velger vi våre bestevenner utifra hvor godt vi liker dem,
eller hvor godt vi kjenner dem?
Jeg har en del jeg betegner som i min innerste vennesirkel,
der personer jeg virkelig liker er.
Derimot, har jeg bare én stakkars jente som er min aller beste venn. Hvorfor?
Fordi det er hun som vet når og hvorfor jeg er lei meg, eller vanvittig glad.
Fordi det er hun som vet hva som skal til for at vi ikke skal bli irritert på hverandre.
Fordi det er hun som vet at vi ikke bør våkne ved siden av hverandre noe sted.
Fordi det er hun som vet alt det er å vite om meg, og jeg om henne.
Fordi det er hun jeg går til for å le, gråte, eller bare snakke.
Fordi det er hun som dukker opp på annethvert bilde i bilde-mappen min.
Anette er jenten jeg har delt tårer, latter, kjærester,
ekser, vennskap, uvennskap og glemte venner med.
Anette er jenten som var der da vi var små og uskyldig,
da vi ble fjortis, og da vi lo av det etterpå.
Anette er jenten jeg kan sitte i timesvis med og snakke ren
internhumor, uten at vi blir lei.
Anette er jenten jeg vet alle de gode og dårlige sidene til,
og fortsatt elsker jeg henne.
Alle har sin soulmate, dette er min.

Ja, så til tross for en del utrolige venner,
så er det en jente som står igjen.
Jeg tror hun vil stå der lenge.