I don't mind singing

Klokken er straks halv fem, jeg er lys våken, og utenfor er det fint og lyst. Ja, det er midt på natten. For en gangs skyld er det ikke min feil at jeg er våken, men here's the story:

Før idag var jeg i helt fin form, men så fant kroppen min ut at den skal plage meg i ett par dager, ja dere skjønner. Og ikke nok med smertene derfa, så ble jeg i tillegg kvalm og endte opp med å spy. Kjempekjekt! Så da la jeg meg ned for å prøve å sove vekk smertene, og det gikk helt fint det, helt til mamma kom inn og sa "er du bedre Suzanne? Det er natt nå :)" akkurat som om hun vekket meg for at jeg skulle få lov til å være våken i natt. Hey mamma, tusen takk. Det har resultert i et par Dexter episoder så jeg kan vel egentlig ikke klage. Når hun våkner har jeg i tillegg tenkt meg med på den tidlige turen rundt Smøråsen. Det sier vel ingenting for de som ikke er herfra, men det er et fjell.

Hittil har ferien vært ganske så lite spennende, mest fordi det har regnet hele tiden slik at vi ikke har kunnet finne på noe som helst ute. Oppturen så langt var vel kvelden jeg så film, og spilte gitar/sang med en kompis. Slikt kan man aldri klage på.
Og nå har jeg forsåvidt ikke mer å meddele, annet enn at scrapbooken ble ferdig hin dagen! Jeg er svært fornøyd ^^ Ha en fin natt videre.