tirsdag 10. juni 2008

Just say the word

Regnet er tilbake. Faen. Da blir det sikkert som ifjor, masse fint vær før skoleslutt, og regn i ferien. Men sånn kan det gå, vi bor jo tross alt i Bergen..*blåser støv av paraplyen*

Nå er snart det første året på videregående skole over. Og det har vært helt sinnsykt bra, for å si det kort. Mediaklassen min er full av geniale mennesker, som jeg har blitt veldig glad i over det siste året, og det er utrolig at jeg bare har kjent flesteparten i ett år. Vi har hatt latter igjennom hele året, og ingen krangler, bitchfighter eller noe som helst slikt. Helt fantastisk! Det blir ikke helt det samme neste år, når noen av de jeg henger mest med skifter over til IKT, men de er tross alt rett ved siden av oss, så vi skal nok få enda ett minnerikt år ut av det hele.

Det som skremmer meg litt, er hvor utrolig fort dette året gikk. Jeg husker det som det var igår da vi satt 45 usikre, sjenerte ungdommer i et klasserom med 3 lærere vi ikke ante hvem var. Vi var mediaelever nå! Og jeg tror alle var like bekymret for at de ikke skulle klare seg, hva om alle i klassen kunne alt mye bedre? Det ble ikke et problem. Men hva om de to siste årene går like fort? Så er vi plutselig på våre egne bein, da har vi plutselig hele verden foran oss. Ingenting kan stoppe oss fra å reise vekk til Brasil om vi vil, for.. da er livet vårt. Og vi er sjefen over framtiden, ikke en ungdomsskolelærer som har makten til å gi deg dårlige karakterer så du ikke kommer på den videregående skolen du vil.

Jeg tror jeg vet hva jeg vil etter videregående. Planen sålangt er 3 år med Økonomi og forettningsjus før jeg går på jusstudiet. Spørsmålet er vel heller om jeg orker det når jeg er ferdig på vgs, om jeg virkelig orker alle de årene med studier. Det vil bare tiden vise. Det eneste jeg skal gjøre nå, er å nyte livet før det virkelige kommer.

torsdag 5. juni 2008

Your body is a wonderland

Du klarer ikke å slutte og smile. Du bare kjenner iveren i deg tar overhånd, og du vil synge, danse, whatever, bare for å få ut all gleden din! Dette er helt perfekt, og det skulle alltid vært slik. Tenk å føle slik hver gang.

- Det kan kun være to ting jeg snakker om. Seier på Brannkamp, eller sommer. I dette tilfellet, er det sommer. Jeg skriver mye om sommer, men det er jo kjent sak at Bergen ikke er verdens solstråle akkurat. Og nå når vi har hatt sol og fuglekvitter så lenge at vi nesten har glemt hvor paraplyen ligger, da må vi få lov til å mase litt.

Denne dagen har vært perfekt. 6 på mediaprøveeksamen, bading og båttur, og en kjempekoselig kjøretur der jeg og en kompis satt og så på utsikt mens vi spiste Bergens beste kebab og hørte på John Mayer. John Mayer folkens, er en artist alle burde ha i hjertet sitt. Tittelen på dette innlegget er sangtittelen på en av mange nydelige sanger fra mannen med gitaren.

Det eneste som kan ødelegge denne idyllen min nå, er.. vel, ingenting. Med mindre vi kommer opp i muntlig eksamen neste onsdag. Da skal jeg på Foo Fighters konsert uansett, så jeg og Henriette skal vel heller dele en skvett med tårer før vi glemmer alle bekymringene de timene vi er på Koengen og nyter musikken.

Så vil jeg avslutte med å fortelle at jeg vet at dere lesere finnes. Så kommenter litt da ;D Det er jo det som er en bloggers drivskraft!


Kan man gå over disse stripene i veien, kan man jaggu meg ligge på dem og. Suzanne og Mona en random dag i 2005.

mandag 2. juni 2008

Waiting on the world to change

Jeg glemmer jo helt denne bloggen her, tydeligvis. Jaja, jeg tror ikke dere lider av den grunn :p

Den siste tiden har sommerværet fortsatt som ukene før, og nå blir det bare mindre og mindre skole. Hvis jeg ikke kommer opp i eksamen, er det bare prøveeksamen i media igjen før alt er over ^^ Herlig. Kan ikke vente til ferien nå! Late soldager med Elise i Marbella, sommerkos og grilling hjemme med folk, og nye oppdagelser i Praha med venner før ferien enten ender med leder på Voss eller enda mer sommerkos hjemme med jentene mine, som jeg ikke får se hele ferien omtrent! Jeg kommer hjem fra Marbella den 19, de drar den 20, jeg drar til Praha 2, og de kommer hjem 3(min bursdag!). Dårlig timing? Ja :( Men neste år er vi alle samlet et eller annet sted ute i verden <3

I det siste har jeg hatt utrolig mange rare drømmer, som alle inneholder bil. Enten får jeg en rød Audi av mamma, som hun stjeler igjen etterpå, eller så låner jeg pappa sin bil for å kjøre hjem fra Oslo og over vidden med, eller så er det en eller annen form for råkjøring. Tror kanskje jeg ønsker lappen så sinnsykt, at underbevisstheten min lar meg drømme om det og, bare på pur f. Bortsett fra at jeg håper jeg kjører bedre enn i drømmene mine, for å si det mildt :p

Ellers er jeg utrolig rastløs for tiden. Akkurat som at jeg venter på at noe skal skje, venter på noe som ikke kommer, elns. Jeg vetikke hva det er, men det irriterer meg. Men hey, jeg har fått lønn på konto, shoppet fine klær, og halvveis fri resten av uken. Kan jeg klage? Nei. (jeg gjør det fordiom jeg.) :)


Inni, Suzanne, Nina, Hanna & Marie, april 08.

tirsdag 20. mai 2008

Nobody said it was easy

Flames to dust, lovers to friends.. Why do all good things come to an end?

Egentlig er jeg ikke fan av Nelly Furtado etter hun ble mainstream, men akkurat denne sangen er utrolig fin. Og sann. Nå har jeg akkurat fått vite at vår sjef over alle sjefer skal slutte i jobben sin, det vil si at en mann som har fått plass i alles hjerter forlater oss, og så mange ungdommer være lei seg for det, har jeg ikke sett maken til før. I tillegg holder en god venninne på å miste sin kjære farmor, mens andre sliter med knuste hjerter og ensomhet.

Hvorfor er det sånn egentlig? At gode ting som regel alltid ender? Vi mister jo ting hele tiden. Venner blir fiender, bestevenner blir fremmede, kjærester blir ekser, og de vi er glad i dør fra oss med tiden. Det eneste positive jeg får ut av dette, er at jeg lærer å sette mer pris på det jeg har. Det er fortsatt noen gode ting som har vart i årevis, og som jeg fortsatt tror kommer til å vare, slik som innerste vennesirkel, nærmeste familie, og sånt.

Det som skremmer litt, er alt jeg vet jeg har foran meg. Jeg har flere kjærester, ekser, hjertesorger, dødsanfall, og tårer foran meg. Det er ikke ferdig i en alder av 17(nesten 17 i alle fall...).
But than again, det er bare i motbakke at ting går oppover :) Jeg er i alle fall glad for alt det gode som er i livet nå, så får vi prøve å glemme det negative som er i vente i fremtiden.

/emoinnlegg.

søndag 11. mai 2008

Sommer på jorda

Oi, her var det lenge siden jeg hadde skrevet! Glemte helt bloggen, hehe. Nå er i alle fall filmen ferdig, og jeg skal prøve å få den ut her når vi har eksportert den helt endelige filmfilen :)

Denne uken har vært kanon! Kjempefint vær, og fredag var det grilling på Kongen med folk, før jeg dro opp til en annen med noen andre for å grille der også. Så dagen derpå ble det kjøretur på meg og Erlend ut til Radøy for å være med på øvingshelgen til idag. Like fint vær der ute, så det ble mest soling og sosialt. Og utrolig digg å kunne kjøre igjen idag når det passet oss istedenfor å vente i en hel evighet på den veldig lite eksisterende bussen ^_^ Er litt vel trøtt atm, så tror det blir mest bildetrash akkurat nå :)


Soling på kunstgressbane. Sommer <3


Tormund + 1 par russebein i solen.

Christian er glad for å kjøre hjemover. Eller bare glad i fotografen :)


Erlend :)


MMmm, når man såvidt har sovet på et hard underlag og får håret til alle kanter, da er det perfekt tid for å ta bilder. :)

torsdag 1. mai 2008

Filmprosjekt

Vi lager film på skolen. Kanonkjekt! Her er ett par smakebiter ;D








søndag 27. april 2008

Første gang

Kan du huske aller første gang du gjorde de ting? De ting..Ingen minner e som minner fra din aller første gang...
Sitter og hører på Shift og Jave, og begynner å mimre. Jeg savner barneskolen og ungdomsskolen. Ikke at jeg ikke har det dritbra akkurat nå, men ting var så sykt enkelt. Alkohol og tobakk var ingenmanns-snakk, og dagens største problemer var at man måtte gå ut i friminuttet når det regnet. Så kom ungdomsskolen og du ble litt kjent med nye ting, men samtidig var skoledagene sykt chill. Ingen trengte å være redd for å stryke, og for å ikke komme inn på samme skolen igjen neste år, og du trengte ikke å tenke på at de nye vennene dine bodde på andre siden av byn. Nå sitter jeg og skriver "Suz was here" på alles russebukser, og glemmer at det engang var kjempeskummelt å spørre de store jentene og guttene om russekort, men hvor glad man ble når man løp vekk med et rødt/blått/svart kort i hånden.

Ikke at jeg ikke gleder meg sinnsykt mye til å bli eldre da. Neste år skal bli helt herlig. Jentetur, hytteturer, og lappen. LAPPEN. Åh, jeg er klar for å ta den akkurat nå, men det strider vel litt imot loven. Tror ikke foreldre liker tanken på at barna vokser opp på denne måten. Når jeg spør om jeg kan få kjøre bilen dit vi skal er det "njaa..." og de vil ikke helt innse at jeg kan kjøre bilen uten å krasje.

Men nå ble det nok babling fra min side. Så vi skrives!